Svineinfluensaen er omtalt i alle medier. Omtalen er svinaktig dårlig: Pandemier spås, mange tusen døde bare i Norge med mer... Her kommer en analyse av saken fra ANH. Les den!

Svineinfluensa 2009: Svinaktig sensasjonspresse eller global trussel?

En analyse av svineinfluensaepidemien

Av ANH

http://www.anhcampaign.org/news/swine-flu-2009-hog-hype-or-global-threat

Svineinfluensa 2009 – influensaen som aldri før er funnet hos verken griser eller mennesker – skaper overskrifter over hele verden.

Dette er store nyheter. Praktisk talt hver eneste avis og nyhetskanal er gjennomsyret med nyhetene om spredningen av det ‘dødelige’ influensa A (H1N1) virus, som Verdens helseorgansiasjon (WHO) bekrefter aldri før har vært påvist hos verken griser eller mennesker.

Virus kan være stabile over en viss tid og så plutselig mutere. Det faktum at man ikke kan spore den organismen den opprinnelig kom fra, er ikke aldeles uventet, men det gjør at man må se etter andre mulige forklaringer.

Det har vært forsket mye på H1N1-viruset som var årsaken til den såkalte Spanskesyken. Det var en influensapandemi som forårsaket at 20-50 millioner mennesker døde over hele verden i årene 1918-1920.  Kan det være kommet på avveie en undertype av dette viruset fra forskningen? Det er vanskelig å utelukke denne muligheten. Men folk foretrekker nok å legge skylden på store grisefarmer, selv om det så langt ikke finnes bevis for at viruset finnes i grisebestanden.

Se det i perspektiv

La oss begynne med å se på denne virustypen som antas å være årsaken til den bekymringen vi ser i dag. For å kunne skape en slik frykt for epidemi – eller nesten pandemi – slik det gjøres i disse dager, burde ikke viruset være dødelig og i stand til å forårsake massedød rundt i verden?

Det er kjent at  virus A (H1N1) som er vanlig blant mennesker, bryter ut i perioder og gir influensa og lungebetennelse som medfører at noen dør. Hvis man sammenligner dødsstatistikken fra den kjente sesonginfluensaen, og sammenligner med det som kan forbindes med den nye virustypen, så vil vi se et interessant bilde. La oss huske at vanlig influensa som ble overført fra fugler eller griser tidlig i det 20.århundre, er en variant av det samme viruset som forårsaket 1918-20 pandemien.

Data fra USA er vanligvis ganske fullstendige, så når man ser på data fra Centres for Disease Control (CDC), viser det at dødsratene fra influensa og lungebetennelse er på ca. 32 per 100 000 blant USAs befolkning. Dette, i følge CDC, gjør at influensa er den 6.ledende dødsårsak i USA, som ligger etter hjertesykdom, kreft, slag, tilfeldige skader og lungesykdommer. Hvis man overfører dødsratene til dødsfall pr. dag, og selv om man regner med de influensafri periodene da dødsfallene er langt færre, så dør i gjennomsnitt 270 mennesker hver dag, 365 dager i året.

Så langt har man i USA, i følge USAs regjering, funnet 109 bekreftede tilfeller av svineinfluensa, og med kun ett dødsfall. Mexico har rapportert om ni dødsfall og 156 bekreftede smittede. I andre land har det blitt konstatert sekstiseks tilfeller – men ingen dødsfall. Ingen.

På dette grunnlaget, kan noen hevde at denne virustypen er noen massiv trussel, når den har forårsaket færre dødsfall en vanlig influensa A…..?

Heldigvis, hvis man hører på dem som har mer kunnskap enn de rabiate mediene, så finner man eksperter som Professor Wendy Barclay, med professorat i influensa virologi ved Imperial College i London, hun omtaler lavmælt at denne ”virustypen er mild” og ”ikke gir grunn til særskilt oppmerksomhet”.

Vi får ytterligere perspektiv når vi ser på sykdommer som Malaria. Malaria dreper over 1, 4 millioner mennesker hvert år. Det betyr at hver dag dør 3000 mennesker fra malarimyggens parasitt, særlig sør for Sahara.

Hva er svineinfluensa?

Det ser ut til at genetisk er det en kombinasjon med gener fra svineinfluensa, fugleinfluensa og menneskeinfluensa.

Derfor blir den referert til som et nytt influensavirus som smitter mellom mennesker. Det sies at intensiv oppdrett av svin, fjærkre og andre tamdyr danner grobunn for nye varianter av sykdomsfremkallende organismer, likevel kan man ikke unngå å føle at med de sensasjonelle nyhetene om svineinfluensa, så har griser fått svinaktig mye av skylden.

Historisk sett har overføring av svineinfluensa fra griser og fugler til mennesker gått upåaktet hen fordi det har gitt svake eller ingen symptomer, eller man har antatt at det har vært sesongens influensa. Underhånden har også smitte mellom mennesker forekommet, men det har vært begrenset til folk med nær kontakt i små grupper.  Som ved sesonginfluensa, hender det at folk dør. Særlig de som har svakt immunforsvar, og de mest sårbare har vært de aller eldste, de aller yngste og de som allerede var syke. Verdens helseorganisasjon (WHO) svarer på vanlige spørsmål på WHOs internettsider, og viser offisielle tall for infeksjoner og dødsfall for influensautbruddet som de nå kaller for influensa A (H1N1).

Denne influensavarianten som bekymrer verden, er en undertype av H1N1. Det kan også overføres til griser, noe som svineoppdrettsbransjen naturligvis er bekymret for. For tiden har viruset smittet mellom mennesker, hovedsakelig fordi det setter seg i slimhinner i hals og nese, noe som gjør at det kan smitte ved hosting eller nysing. I motsetning har det mer ondartede H5N1-fugleinfluensaviruset ikke smittet mellom mennesker, og det kan være det aldri skjer, fordi viruset setter seg dypt nede i lungenes vev. Der vil viruset kunne forårsake mye mer alvorlig sykdom, som lungebetennelse, eller en massiv ubalanse i immunforsvaret som betegnes ’cytokine storm’,  som innebærer at immunforsvaret vender seg mot seg selv.

Når vi ser på hvilke måter man reagerer på dagens situasjon, så burde man ta lærdom av fortiden. Svineinfluensaepidemien i 1976 er et relevant eksempel på at sensasjonspressen skaper panikk. I denne epidemien ble folk mer skadet av bivirkningene fra vaksinene, enn de ble av influensaviruset, som forble godartet.

Et særskilt problem var økningen av Guillain Barré-syndromet (GBS) blant de mer enn 40 millioner amerikanere som fikk svineinfluensavaksine.

Klikk her  for å lese CDCs betraktninger om disse hendelsene. Det er antatt at ca. 500 vaksinerte personer fikk GBS, og av disse døde 25 stykker. Det betyr at blant vaksinerte mennesker var det 4 til 8 ganger mer sannsynlig at de fikk GBS. Hvis vi ikke er forsiktige denne gangen, kan man i dag risikere lignende ’nederlag’ og ’fiasko’, – begrep som ofte ble brukt om det som skjedde i 1976.

Er det grunn til alarm?

Det er selvfølgelig for tidlig å vite sikkert, men årvåkenhet og forsiktighetshensyn er nødvendig fordi influensavirusets natur er uforutsigbart og utvikler seg raskt, Vi har med en ny variant som smitter lett mellom mennesker. Men det store spørsmålet er: hvordan vil det påvirke de smittede?

Alle tegn viser så langt at dette viruset gir milde influensasymptomer, og det er heller ikke mange som har dødd i Mexico, noe som kan bety at symptomene vil bli svakere med tiden. Men vi kan ikke være helt sikre – en mutasjon kan gjøre viruset ondartet – så det er viktig å overvåke situasjonen. Hva med antivirusmedisiner og vaksiner?

Sykdommens utvikling i dag tilsier at enhver bruk av medisiner og vaksiner vil være galskap, fordi begge vil innebære stor fare for bivirkninger og har svært liten eller ingen effekt.

Trenden viser at svineinfluensa ikke er så ondartet, og det gjør den økende alarmberedskapen omkring svineinfluensa mer absurd.

Fakta; Vi har et influensavirus som gir milde reaksjoner sammenlignet med vanlig sesong influensa. Til og med Verdens helseorganisasjon forteller at det ikke berettiger produksjon av antivirale medisiner eller vaksiner. Og at virkningen sannsynligvis blir svakere…

Hvem tjener på sensasjonene?

Denne skremselen med svineinfluensa kommer på et gunstig tidspunkt for medisinbransjen. De siste årene har vært en tyngre tid for medisinbransjen, men innen det hadde de flere tiår med enkel forretning.  Sensasjonene har allerede økt aksjeverdien i medisinselskapene som Roche og GSK, som produserer antiviralmedisin Tamiflu og Relenza.

Salgstallene øker raskt. Selv om det skulle ende med en pandemi, vil ikke medisinselskapene kunne slå til med øyeblikkelige salgstall fordi de trenger en stund på å kunne produsere i stor skala.

Men rundt i verdens land har de hatt store lagre med antiviralmedisin som nå er i ferd med å gå ut på dato. Dette selges nå unna, slik at Roche og GSK nå tjener store penger på å erstatte lagrene. Lesere husker sikkert hvordan verdens nasjoner fylte opp lagrene i forbindelse med panikken omkring fugleinfluensaen i 2006? Vel, nå er det tre år siden, og det er lett å gjette – holdbarheten for Tamiflu er 36 måneder, om nesten det samme for Relenza.

Man kan se hvordan GSK girer opp folk ved å sjekke internettsiden deres Pandemic Planning webpage, som er intet annet enn reklame.

Det er også mange penger å tjene på land som bestemmer å la medisinfirmaene forvalte store beredskapslagre. Medisinfirmaene håndterer disse lagrene på vegne av landene som betaler store fete sjekker for denne retten til varer. Det gjør at medisinfirmaene selv kan rotere varene og selv kontrollere holdbarheten. Når et land vil ha utlevert sitt lager av Tamiflu på grunn av en pandemi, så transporterer Roche det til landet innen 48 timer, og medisinfirmaet tjener store penger på å selge i stor stil. Det er ingen dårlig forretningsavtale hvis man kan være sikker på at det kommer en pandemi av og til, slik at prisene kan holdes på et høyt nivå.

Å hevde at en pandemi er svært beleilig for medisinfirmaene er ingen overdrivelse. Vaksineprodusentene har også gode tider, de øker allerede salget av influensavaksiner til land, vel vitende om at den vil ha liten effekt på H1N1. Andre firma som Baxter er i ferd med å produsere en vaksine beregnet på den nye virusvarianten H1N1. Vaksinering av griser har også økt.

Se tilbake på fugleinfluensa-skremselen

De store medisinprodusentene tjente enormt på fugleinfluensaskremselen; The Independent, en britisk ledende avis, rapporterte den 12. mars 2006 at Donald Rumsfeld, amerikansk forsvarssekretær, tjente over 5 millioner dollar (NOK 32,5 millioner) på å selge aksjer i firmaet som oppdaget og utviklet Tamiflu, medisinen som regjeringer i mer enn 40 land har lagret for å behandle fugleinfluensa-”pandemien”.

Publikum tar det for gitt at lagrene med antivirale medisiner er den beste måten å hjelpe en truet nasjon på.

På den norske forpakningen på Tamiflu står dette:

MULIGE BIVIRKNINGER

Som alle legemidler kan Tamiflu forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.

·                     Vanlige bivirkninger for Tamiflu

De vanligste bivirkningene av Tamiflu er kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og hodepine. Disse bivirkningene kommer som oftest bare etter første medisindose og vil vanligvis gi seg når behandlingen fortsetter. Hyppigheten av disse bivirkningene avtar dersom legemidlet tas med mat.

·                     Mindre vanlige bivirkninger for Tamiflu

Voksne og ungdom (barn fra 13 år og eldre)

Andre, mindre vanlige bivirkninger som også kan forårsakes av influensa, er fordøyelsesbesvær, blødning i mave-tarmkanalen, bronkitt, øvre luftveisinfeksjoner, svimmelhet, tretthet, søvnvansker, hudreaksjoner, milde til alvorlige leverproblemer, synsforstyrrelser og unormal hjerterytme.

Influensa kan forbindes med ulike nevrologiske symptomer og atferdssymptomer som hallusinasjoner, delirium og unormal adferd, i noen tilfeller med dødelig utfall. Disse hendelsene kan oppstå i forbindelse med encefalitt (hjernebetennelse) eller encefalopati (hjernesykdom), eller uten noen åpenbar alvorlig sykdom.

Ved behandling med Tamiflu er det rapportert om hendelser som kramper og delirium (inkludert symptomer som endret bevissthetsnivå, forvirring, unormal atferd, vrangforestillinger, hallusinasjoner, agitasjon, angst, mareritt), som i noen svært få tilfeller har resultert i tilfeldig skade eller dødelig utfall. Disse hendelsene ble hovedsakelig rapportert hos barn og ungdom, og ofte oppsto de plutselig og avtok raskt. Tamiflu sin rolle i forhold til disse hendelsene er ikke kjent. Slike nevropsykiatriske hendeler er også rapportert hos pasienter med influensa som ikke har vært behandlet med Tamiflu.

Barn (i alderen 1 til 12 år)

Andre, mindre vanlige bivirkninger som også kan komme av influensa, er ørebetennelse, lungebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, forverring av eksisterende astma, neseblødning, øreproblemer, hudbetennelse, hevelse i lymfeknuter, øyekatarr, synsforstyrrelser og unormal hjerterytme.

Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.

Publikum på de britiske øyer fikk ikke vite mye om bivirkninger av Tamiflu. På listen (som ligger i forpakningene) har man unnlatt å nevne de alvorlige potensielle og fatale nevropsykologiske effekter av Tamiflu. Drugs.com avslører mer, der står det: Influensa kan settes i sammenheng med nevrologiske og atferdssymptomer som hallusinasjon, delirium og abnormal atferd, i noen tilfeller kan det gi dødelig utfall.

I Roches avdeling i Australia gis mer presise advarsler; Folk med influensa, inklusive de som bruker Tamiflu, kan ha økt risiko for anfall, forvirring, hallusinasjoner og/eller abnormal atferd i løpet av sykdommen. Dette forekommer kort tid etter at pasienten har begynt med Tamiflu, eller kan skje dersom influensaen ikke blir behandlet. Disse hendelsene er uvanlige, men kan resultere i tilfeldige skader hos pasienten.

Men selv i den norske og australske teksten virker det som om Roche har formulert teksten slik at det antydes at det er influensa som forårsaker disse skadelige bivirkningene, og ikke Tamiflu!

AHN gjorde detaljstudier på problemet med både antiviral medisin og vaksinestrategiene i 2006, da WHO ba AHN om å forberede retningslinjer for hvordan naturprodukter kunne brukes for å styrke immunforsvaret i forbindelse med en H5N1 pandemi.

Ikke få panikk, få perspektiv

Når man ser på det store bildet, og betrakter fakta og tabeller i sammenheng, så ser det ut til at dagens situasjon er sterkt overdrevet i media, av myndighetene og av medisinfirmaene.

Her er det AHN gir råd om i dag.

·         Følg med i pålitelige medier om spredningen av svineinfluensa.

·         Hold særskilt oppmerksomhet på bevis på om viruset er ondartet. Hvis viruset blir svakere fremfor å bli kraftigere, så er det faktisk ikke noe å bekymre seg om.

·         For å sjekke offisielle tall på bekreftede tilfeller gå til WHOs svineinfluensa internettsider og følg med på oppdateringer.

·         Hold immunforsvaret ditt i best mulig form (se AHNs Food4Health kampanje og anbefalinger om naturprodukter som sto i rapporten om fugleinfluensa i 2006)

·         Følg med på denne nettsiden for mer informasjon!

Om Alliance for Natural Health (www.anhcampaign.org):

Fritt Helsevalg er affiliert med og samarbeider tett med ANH. ANHs slagord er ”good law, good science”, og det sier mye om troverdigheten og den faglige tyngden ANH tilstreber.